Forkynnelse, hva er det?

Jeg har tenkt litt på dette med forkynnelse.

Hvordan kan det ha seg, at noen steder blir du minnet om noe godt - ja, du får et møte med Herren - mens andre steder blir det bare mange ord, men lite innhold?

NLM er en forkynnerbevegelse. De liker iallefall å beskrive seg selv på denne måten.

Og jeg tror faktisk det stemmer også. Til en viss grad.

Men for å være helt ærlig, så føler jeg meg ikke helt tilfreds med forholdene.

Kanskje det er feil å bruke akuratt denne formuleringen.

Det rette er nok å si: Jeg føler meg en smule tom og oppgitt over forholdene.

Jeg vil bekjenne en ting. Jeg skammer meg i grunnen over det.

Men nå er det blitt slik, at når jeg går på møte en lørdagskveld, så har jeg en holdning som jeg ikke liker. La meg prøve å forklare litt hva denne holdningen går ut på:

"Javel, det er møte. Får vel ta turen ned. Lurer på om det er mange kjente i kveld. Helt sikkert!

Blir hyggelig med en god drøs over en kaffikopp etter møtet. Og kanskje en tur på Egons, eller Bislett. Vi får se der nede hva det blir til! Lurer på hvem som skal tale? Og hvilke sanger som vi skal synge? Blir jeg oppbygget ikveld mon tro?

Det skader jo ikke å gå i hvert fall. For det kan hende at jeg får noe fra Gud...."

Forklaring slutt.

Bør det være slik? Er det bra at det kristne fellesskapet blir en sosial møteplass, der god forkynnelse, sang etc blir regnet som en "bonus"?

Nei, det er trist...

Men slik er det for min del. Hva med deg?

Det finnes mange bra og fornuftige poenger i forkynnelsen, men jeg savner "det lille ekstra", for å bruke det slikt uttrykk.

Jeg savner "det lille ekstra", som peker bort fra fornuftens vilje, og som peker mot Golgata, mot Jesu stedfortredende død!

Det er viktig med tilbedelse, lovsang, etc, men vær så snill: Forkynn Kristus for meg!

Ellers så slokner jeg hen....

Kanskje er jeg en svak kristen. Men jeg trenger at forkynnelsen skal "male" Kristus for meg, slik at jeg ser "maleriet" av "Han som ble gitt for våre overtredelser, og oppreist til vår rettferdiggjørelse" (Rom 4,25)

Å fenge forsamlingen er vel og bra. Men når det blir mer "stand-up-show" enn oppbyggelig forkynnelse, da er det noe som skurrer hos meg...

Jeg synes ikke det er lett å skrive dette. Det koster faktisk litt.

Jeg er redd for å tråkke noen på tærne. Jeg er redd for å virke dømmende og negativ.

Men jeg kan ikke stikke min grav av lettere frustrasjon under en stol.

Når vi i NLM sier vi er en forkynnerbevegelse, så bør det være naturlig at vi også blir en "budskapsbevegelse".

Der budskapet om Jesus Kristus står i fokus. Der Bibelen blir bruk, sitert, og faktisk tatt med opp på talerstolen (som ikke er der..) / podiet.

Vi trenger alle et møte med Jesus. Hver bidige dag, også lørdags kveld...

"Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk

Som kan reise opp den svake, gjør den kraftesløse sterk

Som kan bringe lys og glede, der hvor sorgen er så stor

Trøste den som titt her nede, gråte må på syndens jord

....

Jeg er bundet fast til Jesus, bundet fast med evig bånd

Ingen makter nå å rive, meg ut av min Frelsers hånd

Han er min, min hele rikdom, og jeg er Guds kjære barn

Jeg er herlig frelst av nåde, friet ut av Satans garn

....

Å, Hans kjærlighet er bunnløs, og Hans nåde er så stor

Herrens miskunnhet, den rike, aldri tolkes kan med ord

Og den kraft Han gir til svake, den er mer enn nok for meg

Himlens fryd jeg snart får smake, Jesus banet har min vei"

....

Sangboken nr 245.