15. nov. 2011

Kjendislivets skyggesider

Los Angeles er viden kjent for kjendiseri, filmer, pomp og prakt. For mange er dette selve livet.

For all del, når en først er i LA må man jo kikke litt rundt, og vi valgte en 6 timers rundtur der vi fikk sett det som var verdt å se.
Sjåføren var av den typen som var glad i å prate og hadde mange funfacts å komme med.

Langs turen kom han med mange historier om kjendiser og deres liv. Vi kjørte forbi stedet der Britney Spears skamklippet seg. Vi kjørte forbi tattoosjappa der ei dame tjente 700$ i timen på å merke folk for livet. Hun hadde visstnok gjort det slutt med typen, en viss Jesse James, fordi han hadde vært utro. Sjokk..

Videre kjørte vi forbi porten til huset der artisten Christina Aquilera bor (bilde), og sjåføren pekte ivrig opp mot ei høyblokk (bilde) der Elton John og Justin Bieber leigte hver sin suite. Javel.

Videre kjørte vi inn i Beverly Hills, rikmannsstrøket. LA sitt Ullevål Hageby, eller noe slikt. Om vi hadde noe smårusk igjen av lønna kunne vi her by på to hus som kostet $66 000 000 og $88 000 000. Vi avsto!

Michael Jackson er vel en person som ikke trenger nærmere presentasjon. Vi kjørte forbi porten der han ble kjørt ut etter han ble funnet død. Da kunne vi krysse det av på listen over "plasser-du-må-se-før-du-selv-dør"-listen..

Sjåføren fortalte videre med stolt stemme om at han ofte treffer på skuespiller Angelina Jolie mens han kjører sine rundturer. En gang stoppet han bussen for å gi passasjerene et glimt, mens stakkars Angelina gjemte seg bak et palmetre.. Jeg skjønner henne godt!

Når alt kommer til alt så tror jeg ikke vi skal misunne kjendisene i LA. Greit nok: det er sikkert en god følelse å bli digget, og det er nok også deilig å slippe å tenke over de vanlige økonomiske bekymringene. Men livet de lever har sine skyggesider. Mange blir nærmest fotfulgt, enten av paparazzifotografer på jakt etter nye blinkskudd, eller av galne turister i sightseeingbusser, som oss..

De fleste av historiene som sjåføren fortalte var tross alt preget av død, stoff, intriger og triste skjebner. Og pengene - de mange millionene - de får man ikke med seg i graven og inn i evigheten. Dette til informasjon..

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det", står det i Bibelen. Sanne ord, til evig tid. Jeg tror vi skal være glade og fornøyde med slik vi har det!

Hilsen Bjarne, kjendisspotter i Los Angeles.

En hjemløs gladlaks

Det er når man møter mennesker som virkelig kjenner på livets store tragedier man innser hvor patetiske bekymringer en selv har!

På et stopp på Venice Beach, ikke langt fra mer kjente Santa Monica Beach, traff vi på denne karen. Han presenterte seg ikke med navn, men la oss kalle ham "Mike". Han huket tak i meg mens jeg skulle til å gomle i meg pølsa jeg akkurat hadde kjøpt.

Mike var ikke særlig stolt der han sto. Men han var ærlig og oppriktig, det kunne jeg se. Mike var tidligere en mann med kone, hus, bil og jobb. Nå hadde han kun kona igjen. Bedriften han jobbet i nedbemannet og Mike var en av de uheldige som mistet jobben. Så ballet det på seg med regninger som de ikke hadde penger til å betale!

Og så endte han opp slik jeg så han. Jeg drøste med ham og ønsket han Guds velsignelse og ba ham å holde hodet hevet. Og så gav jeg ham et par dollar, som han sa holdt til middag til ham og kona. Han var takknemlig og tok meg i hånda en rekke ganger. Vi spurte om vi kunne ta et bilde - ikke for å latterliggjøre ham, men for å kunne minnes vårt møte. Han stillte villig opp!

Våre veier skiltes der ved pølseboden. Han gikk for å finne kona si igjen for å gi henne et måltid, vi gikk til vår behagelige minibuss for å fortsette rundturen i Los Angeles!

Mine bekymringer over at pengene skal holde lenge når jeg ikke jobber på en stund, blekner litt i forhold til hva Mike har å streve med. Det blir liksom ganske så patetisk.

Hyggelig å treffe deg, Mike! Håper du får deg en jobb og etterhvert et hjem for deg og kona di. Keep the Faith!

Hilsen Bjarne og Silje.

4. feb. 2011

Det gubbes!

Dagens Næringsliv hadde for et par dager siden en interessant sak om gubbefakter.
Alle har nok sin egen oppfatning om hva hva som kjennetegner en gubbe. Stort sett så er gubbestempelet noe negativt, kanskje ikke for den som selv er det, men avsender av gubbekarakteristikkene legger nok mest negativt i det.

Dagens Næringsliv lister opp 13 tegn på at du er en gubbe. Det kan kanskje være spennende å teste seg selv.. Prøv selv. De punktene som jeg mener stemmer om meg selv er merket med rødt.

1. Du vet at moter er flyktige. Du investerer heller i klassiske klær.
2. Du bruker ordet jente om voksne kvinner.
3. Du blir tynnere i armene og tykkere på magen, uten at du gjør noe annerledes enn før.
4. Du lager en begeistret lyd når du setter deg og en litt anstrengt lyd når du reiser deg fra sofaen.
5. Du setter melkekartongen tilbake i kjøleskapet selv om det bare er en centiliter igjen.
6. Du har begynt å like appelsinmarmelade og Afther Eight.
7, Du begynner å ha lommetørkle med deg i lommen.
8. Du synes ikke en god vits eller vellykket imitasjon kan gjentas for ofte.
9. Du løser sudoku eller kryssord, ikke bare fordi det er kjekt, men for å holde hodet i form.
10. Det hender du forlater bilen for å kjefte på noen som har overtrådt en trafikkreget.
11. Du våkner ofte av luft i magen som enten må opp eller ut.
12. Du nyter ettermiddagsluren de gangene du får tid til en.
13. Du har begynt å vagge når du går.

Javel. 9/13.

Hva i all verden er galt med en klassisk klesstil, dongri og pique? Er det feil å legge seg opp en liten pondus og nå? Lager ikke alle menn en tilfredstillende lyd når sofaen inntas? Melkekartongen må vel inn i kjøleskapet igjen, kan godt være kona trenger den siste slurken!! Og hvem liker ikke Afther Eight til kaffen? Og morsomme vitser og historier er jo en sikker vinner i familieselskaper, eller? Kryssord er vel en fin hjernetrim? Og når ble morgenfisen en gubbefaktor?? Og er det liksom galt å sette pris på en liten blund etter en dag på jobb?

Nei dette.

Ha en fin kveld!
Hilsen gubben i huset!

3. jan. 2011

Victory!

Knuste Silje i Ticket to Ride!

Mobilblogging er helt OK.
Over og ut. Go natt!
Published with Blogger-droid v1.6.5

Hygge

Mandag. Slappe av heima med Silje.
Published with Blogger-droid v1.6.5

4. des. 2010

Agurk!

Dagbladet melder om at Os-ordfører Terje Søviknes ble kastet ut av Facebook nå på tirsdag - og det ble sannelig også skuespiller Ingar Helge Gimle også.

Who cares??

Finnes snart ikke en eneste skikkelig, seriøs avis her i landet. Jeg klikker.

27. nov. 2010

DN-gullkorn.

Mange aviser prøver seg på korte og slagkraftige kommentarer. Dagens Næringsliv er en av aktørene som faktisk klarer det.
På side 2, under kategorier "Meninger" har avisa 4-5 linjer om dagsaktuelle emner som de kommenterer på en morsom måte.

Et par glimt:

"Norges leder i klimaforhandlingene, Aud Lise Norheim, slutter fordi jobben "ikke svarte til forventningene". Den handlet bare om å redde verden.."

"John Fredriksen selger seg kraftig ned i oppdrettsselskapet Marine Harvest fordi han igjen har fått nok av norske myndigheter. De gjorde ham ikke til laks.."

"Den britiske regjeringen erklærte igår at det blir offentlig fridag 29 april når prins Willianm og Kate Middleton gifter seg. Endelig et godt argument for monarki.."

"Landbruksminister Lars Peder Brekk vil neste år ha en kampanje for at "færre kyllinger skal dø på veien", melder nationen.no. To tomater som går på en vei, må også passe seg.."

24. nov. 2010

EvanGelius?

Einar Gelius har sagt opp.

Aftenpostens nettutgave kan vi ikveld lese om hvordan ihuga Vålerenga-folk reagerer på Gelius avgang.

"Alle rundt bordet mener Gelius har gjort kirken til en sosial møteplass på Vålerenga. Nå frykter de at det snur."

Nettopp. Sosial møteplass. Gelius har nok vært inkluderende, for all del.
Men hva har han gitt folket av åndelig mat?

15. nov. 2010

Breaking news!

Inspirert av Eia og Tufte-Johansens "Storbynatt" vil jeg begynner å se på nyhetene som ikke havner på TV. Hva er vel mer spennende en lokalnyheter. Såklart, spennende for lokalbefolkningen til en viss grad, men for resten av befolkningen er det totalt uinteressante!

Eia er usigelig glad i Brønnøysund avis, som faktisk også har en egen nettavis: banett.no.

På søndag slår de til med nyheten "Rådyr påkjørt". Saken er vel kanskje den korteste jeg noen gang har lest, den teller ikke mer enn 31 ord. Så kort er saken, at jeg kjenner trang til å gjengi nyheten i sin helhet:

"Ifølge poliiloggen ble et rådyr påkjørt på Vega 02.00 natt til søndag.

"Melding om påkjørt rådyr på Floa. Det var dødt. Veitrafikksentralen varslet. Ville avhente dyret på dagtid", står det i loggen."

Og nei: skrivefeilen helt i starten er ikke lagt inn av meg for å "krydre stoffet"...

Norge flyter over av mer eller mindre uinteressante nyheter. Drangedalsposten kan fortelle at 200 personer møtte opp for å få influensavaksinen i Drangedal. Altaposten kan friste med den spennende overskriften "Voksen fyllekjører", og satser garantert på plass på "mest lest-toppen".. Og en ting til, Altaposten: er dette en ord delings feil eller skal det rett og slett være slik?

Videre kan Finnmarken melde om Otto fra Krf vil ha "forbud mot måkemating". Jaja, noe må jo politikerne i fjerne strøk også finne på.

Til slutt i denne rundturen i Norge krysser vi fingrene for at folk i Lofoten har tilgang til nettaviser, for Lofotposten kan melde at "Sykdom stoppet posten". Sånn kan det gå.

Pels kontra barn




Pelsdyrnæringen har fått god PR i det siste, i den grad all PR er god PR.
I flere norske byer har flere tusen møtt opp i fakkeltog for å få bukt med det de mener et tortur av dyr.

Hvor mange tusen samler fakkeltogene når det er kamp mot f.eks abort? Når noen få sjeler går i tog for den mest forsvarsløse av alle - barnet i mors mage - står sikkert mange av pelshaterne på motsatt side, og ler av disse ekstremistene som er imot fosterdrap.

Gå i fakkeltog for å markere motstand og avsky mot rapporter om sår og skader på 15 av 13 000 dyr på en pelsfarm, eller for å markere at 15-20 000 barn i mors mage blir fjernet - hvert år? Valget burde være enkelt..

19. mai 2010

En livsviktig kunnskap!

Nei, bloggen er ikke død. Den har rett og slett bare vært utsatt for en tomgangsperiode.

Jeg sitter og leser til eksamen, prøver å få inn fornuftig og relevant kunnskap som - forhåpentligvis - kommer til nytte på fredag.

Når jeg satt og leste så kom det er liten tanke til meg. Tenk hvor mye unyttig kunnskap som finnes. Ting som er kjekke å vite, men du verden så lite de betyr i den store sammenheng. Det er mange høye herrer som kan vise fram sine grader og sine velformulerte setninger. Men hva nytter det om vi kan aldri så mye her i livet, om vi mangler det viktigste?

I Johannes-evangeliet står det noe viktig. "Og dette er det evige livet, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Han du utsendte; Jesus Kristus!". Joh 17,3
Den viktigste kunnskapen et menneske kan ha, er å kjenne Gud og Hans Sønn, Frelseren fra Nasaret.

Det kan komme godt til nytte å kunne mye og mangt, men om vi ikke leser Guds Ord - evangeliet om Jesus Kristus - så går vi glipp av det viktigste.

"Søk først Guds rike", og god pinse til dere alle!

3. mar. 2010

Godt sagt!



Det er mye som blir sagt i løpet av livet. Mye lurt og mye fornuftig. Men også utrolig masse rart, og ikke minst; mye direkte dumt.

La oss ta en titt på et par morsomme sitater:

"Jeg hilser presse, radio, fjernsyn og fremfor alt media velkommen." Christer Abrahamson, svensk ishockeyspiller.
- Greit å være på den sikre siden..

Avisene skriver mye rart. Ikke alltid er det like bevisst, men noen ganger gjør gramatikken at det hele blir ganske så morsomt, som denne setningen fra Aftenposten: "Risgrynene hagler på trappen i Oslo Rådhus, hvor to og to par lover hverandre evig troskap hvert femte minutt."

Dagsavisen er en avis som framstår som en av de seriøst avisene her i landet, men heller ikke de er sikret for å bli sitert på komiske setninger, som denne: "En sjelden, men ikke helt uvanlig skade"
- Den var dyp..

Som du sikkert har merket så blir det mange sitatet fra media her, ikke uten grunn. Det er morsomt hvordan et lite tegn som punktum eller komma forandrer hele budskapet i en setning. De fleste skjønner nok kanskje meningen, men dette ble helt feil, TV2: "Det er nå tatt ut tiltale mot Gamal Hussein, som er tiltalt for å ha drept sin kone, Gry Hussein, på ordre fra riksadvokaten."
- Ikke ofte riksadvokaten gir slike ordre..

"Kjøperen er den anonyme og søkkrike aksjeinvestoren Arne Fredly (39)", skrev VG en gang.
- God morgen..

Fotballspillere er vel ikke kjent for å være den yrkesgruppen med størst IQ. Frank Strandli sa en gang følgende: "Jeg smakte et godt øl i England. Jeg tror det heter 'pint'."
- Tror det er ganske vanlig i England, godeste Frank..

17. feb. 2010

Muslimers plass i demokratiet Norge.

Det har de siste dagene vært et økt fokus på muslimene her til lands. De har protestert, i form av taxistreik og demonstrasjoner, mot det de mener er en sterk stigmatisering av dem som mennesker. "Vi er muslimer, ikke terrorister" har vært en gjenganger blant parolene under de forskjellige demonstasjonene.

Muslimene har også rett til å bruke ytringsfriheten. Men før helgen tråkket de kraftig over streken. En ung mann, 24 år gamle Mohyeldeen Mohammed, kom med følgende uttalelse: "Det norske folk våkner kanskje ikke før det kommer et 11. september eller en 7. juli. Dette er ikke en trussel, men en advarsel."

Hans henvisninger til 11. september og 7. juli er naturlig nok siktet mot terroranslaget mot Word Trade Center, samt terrorangrepet i Madrid. Man ska være forsiktig med å gjøre en hel gruppe ansvarlig for en enkeltpersons uttalelser, men det er alarmerende at han kan få si det han sier såpass fritt og uten spontan reaksjon blant tilhørerne. Men det må vel sies at dette ikke akuratt er særlig overraskende. At slike holdninger er utbredt blant muslimer over hele verden er vel ikke noen nyhet!

Denne 24 årige islam-studenten, sier videre at "demokratiet har ingen plass i islam, fordi islam forbyr menneskeskapte lover. Den eneste som kan komme med lover, er Allah". Jeg tror ikke vi tar feil om vi sier at dette synet har bred støtte blant muslimer verden over, også for mange i Norge. Da sier det seg selv at den muslimske ideologien krasjer totalt med det demokratiske styresettet vi har i Norge! Kan muslimer egentlig lever normalt i Norge i 2010, eller er det en kulturkonflikt - og ikke minst ideologikonflikt - som før eller siden kommer til å ende i en katastrofe? Spørsmålet er verken malplassert, dømmende eller uaktuelt. Det er særdeles høyaktuelt.

Abid Q. Raja (Venstre) gir de rød-grønne skylden for det han kaller muslimsk ekstremisme. Spørsmålet er bare hvor ekstremistisk det egentlig er. For den sekulære Ola Nordmann vil nok dette opplever ekstremistisk, men for den muslimske mannen i gata vil nok ikke dette være så sensasjonelt. Raja sier at "nå får sosialistene smake sin egen medisin". Her er jeg enig med Raja. Norge har en altfor snillistisk og naiv innvandringspolitikk. Vi våger knap å sette problemet på dagsorden. Om man påpeker den høye andelen av kriminelle som er innvandrere (og itillegg muslimske) så blir man fort stemplet som Frp'er eller rasist, helst begge deler..

Hva bør vi gjøre når vi opplever slike episoder? Om vi lukker øyene for problemet møter vi til slutt oss selv i døren. Jeg ønsker ikke å tenke negativt om fremtiden, men vi går unektelig en spennende - og kanskje bekymringsfull - framtid i møte om vi ikke snart våkner opp!

29. jan. 2010

Bor det en forbryter i oss alle?



Jeg leser for tiden boka "Politi og røver", skrevet av Aftenpostjournalisten Kjetil S. Østli. Dette er Østlis første bok, og den ble for ikke lenge siden belønnet med Brageprisen, en pris som "er delt ut årlig siden 1992, og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur."

Juryens begrunnelse for valget var: "Med sikker dramaturgi og et levende språk som kler stoffet og sjangeren, forteller Østli historien om hvordan politi og røvere har mistet uskylden de siste tjue årene."

Jeg har til nå lest 320 av de 410 sidene, og kan skrive under på at boka er levende, spennende og informativ. Boka skildrer to historier. På den ene siden politispaneren Johnny Brenna, og på den andre siden minibanksprengeren og sjokkbrekkspesialisten "Petter R. Hansen". Den kjente torpedokongen Jan Kleven er også en sentral person.
Østli skildrer hvordan den såkalte Tveitagjengen oppsto, og hvordan den etterhvert utviklet seg til å bli en sentral aktør i norsk kriminalhistorie på 1980- og 90-tallet.

A4-mennesket har en forholdsvis almenn oppfatning av kriminelle som primitive og anarkistiske vesen. Det er det mange i forbrytermiljøene som vil forandre. David Toska, som ble landskjent for sin ledende rolle i NOKAS-ranet, skrev følgende i sin dagbok: "Det er et problem at de fleste kriminelle er fryktelig late". En anmelder i Aftenposten påpeker at Toska nærmest ville lage kunst utav sitt kriminelle levebrød.
Den tanken blir også berørt flere ganger i Østlis bok. Boka skildrer "Petter R. Hansens" irritasjon over andre kriminelles dumme og tankeløse handlinger. Ifølge han - og Toska - så er planlegging og konsentrasjon selve hovedpunktet om en vil lykkes med kriminelle stunt.

1980-tallet var preget av en forholdvis "uskyldig" kamp mellom politiet og røverne. Det var et spill, og både politi og røver kjente spillereglene. Det er interessant å lese om hvordan det selv i de kriminelle miljøene var etiske regler om hvordan en skulle oppføre seg. Samme hvor desperat en var så var det fullstendig tabu å rane fra eldre, samt å rane uskyldige sivile. En utviklet rettferdighetssans var fullt gjeldende, selv for de kriminelle i Tveitagjengen på Oslo Øst.

Mot slutten av 1990-tallet forandret det seg. Fra sjokkbrekk og minibankspregninger gikk man over til grove ran der sivile ble rammet. Boka skildrer hvordan miljøet kom ut av kontroll og at grensene stadig ble utvidet. I 1997 ble flere banker - midt i Oslo sentrum - utsatt for flere grove ran. "Profesjonellt utført" var et superlativ som gikk igjen i beskrivelsene av hendelsene. De kriminelle hadde forandret seg, miljøet var blitt tøffere og mer hensynsløs. Ranene var over på rundt 1-2 minutt og var nøye planlagt. Slike ran - der man rammet uskylde sivile på en særdeles avskremmede måte - var kommet for å bli, dessverre.

Gjengkulturen i hovedstaden forandret seg også. Tidligere så la de kriminelle, i dette tilfellet Tveitagjengen, vekt på å framstå så anonyme som overhodet mulig. Om de hadde pengene, så gikk de ikke å viftet med dem. Hadde de mye penger, så brukte de dem ikke på fete biler og merkekler. Det var ikke deres stil. De ville unngå oppmerksomhet og opptrådde svært forsiktig. Dette har også endret seg. Utenlandske gjenger, som A-gjengen og B-gjengen, begynner å dominere gatebildet i Oslo, og det toppet seg med flere skyteepisoder, som i kjent stil karakteriseres som gjengoppgjør. Antiklimakset oppstår når A-gjengen og B-gjengen støter på hverandre på en varm sommerdag, og skyter mot hverandre midt på Aker Brygge, med hundrevis av uskyldige sivile som skrekkslagne vitner.

"Politi og røver" er på mange måter et studiet av en machokulturell bransje, der det legges vekt på å ikke vise svakhet. Det å "være konger" var viktig om man skulle oppnå respekt og suksess som kriminell. Østli utvikler gjennom flere år et vennskap med både Brenna og "Hansen", og gradvis preges han av deres ideologi. Østlis sosiologiske mesterverk blir også en smule komisk, i det han etterhvert blir utsatt for et komplott, iscenesatt av Brenna og "Hansen". De kaller sitt prosjekt for 'Prosjekt Mann', der de prøver å få litt mer liv og futt i den ellers så A4-pregede akademikeren.

Etterhvert så begynner Østli å tenke i noen av de samme banene som Brenna og "Hansen". Han tenker over hvordan andre oppfatter ham. Er han en svak feiging som utståler en liten grad av Mann? Det er facinerende hvordan man kan se hvordan Østli oppnår forståelse med "Hansen" og hans likesinnede. Ikke det at han forsvarer deres gjerninger, men han facineres over deres vesen, på en syk måte.
Og det er igrunnen noe som jeg tror de fleste mennesker gjør.
Vi trigges av det ulovlige.

De fleste av oss lever det vi kan kalle et A4-liv. Jobb (eller skole), hjem til familien og alt det der. Stort sett de samme rutinene hver dag. Dette A4-livet blir i boka skildret som "det virkelige fengselet", noe som er en interessant tanke!

"Petter R. Hansen" og hans kompiser vil ha fart og spenning. De vil kjenne følelsen av å være tilstede, kjenne følelsen av å leve. Oppnå resultater!
Bor det en slik mentalitet i oss alle? Jeg tror kanskje det. Når et barn får høre at "du må ikke røre", så er det jo ingenting annet som er mer fristende enn nettopp å røre! Tenk deg at du er ute å kjører bil, da du plutselig blir stoppet i en fartskontroll. Hvor fristende er det å bare gi gass og stikke av? For mange er det sikkert veldig fristende. Og tenk på hvilket kick det ville gitt deg. Tanken på at du er i føringen - at noen jakter på deg! "De skal jammen ikke få tak i meg", ville du sikkert sagt til deg selv!

Det er rart hvordan ulovligheter trigger oss. Mange liker å se krim. Hvorfor? Selv om vi gir uttrykk for at en gitt situasjon er forferdelig og trist, så er det allikevel noe dypt inni oss som synes det er utrolig spennende. Og nei, jeg mener ikke med dette innlegget å si at vi skal leve ut vår innerste iboende trang til å være på kant med loven, men det er bare en tanke.
Bor det en (liten) forbryter i oss alle? Kanskje det.

Uansett: Les "Politi og røver". Den er herved anbefalt!

22. jan. 2010

Hva er en by?

Hva kjennetegner egentlig en by, og finnes det en definisjon på hva en by egentlig er?
Jeg tar saken i egne hender.


Skudeneshavn - en by?

Hva kjennetegner en by? Mer enn 100 innvandrere, mer enn 5 frisørsalonger, en flyplass med mer enn 1. bagasjebånd (haha, Haugesund), postkontor, eller minimum en snuskete kebabsjappe? Si det..

A-magasinet (dvs: Aftenpostens fredagsbilag) har idag en interessant og leserverdig artikkel om at det blir stadig flere byer i Norge, og i den anledning har de besøkt to relativt nye norske byer; nemlig Brumunddal og Moelv. Bare det å høre ordet Brumunddal gir enn en eksotisk følelse.. Før var det de høye herrer i Oslo som bestemte om et sted var verdig tittelen by eller ikke, men nå er det tettstedene selv som bestemmer om de skal tittuleres som by eller ikke.

Er det status å kalle hjemstedet sitt for en by? A-magasinet kan fortelle om en nordnorsk prestisjeduell. Da Honningsvåg ville bli by, noe som hadde gjort dem til verdens nordligste by, så protesterte Hammerfest heftig. Og det var da ikke rart, en lar jo ikke tittelen "verdens nordligste by" gå fra seg uten videre.. Stortinget bestemte i 1996 at en kommune måtte ha over 5 000 innbyggere for å kunne huse en by (smell, der gikk ideen om Kvitsøy by regelrett i dass..).

Byer før og nå

Det er på sin plass å kikke litt på hvordan bylandskapet (oi, kult ord) så ut før og etter Stortingets vedtak i 1996, for det er virkelig store forskjeller. Før 1996 så var det 46 byer i Norge, kanskje vi kan kalle dem "de skikkelige byene?. Etter 1996 har byene kommet tett som hagl, og her er mange av de nye selverklærte byene:

Kolvereid, Langesund, Kopervik, Stord, Verdal, Svelvik, Hokksund, Sauda, Jørpeland, Askim, Åkrehavn, Fagernes, Skudeneshavn, Mysen og Leknes.

Nå har jeg, som mer en gjennomsnittlig interessert i geografi, hørt om de fleste stedene, men oddsen er vel ikke akuratt stor for at mange av Norges innbyggere faktisk aldri har hørt om mange av disse byene?..

Jeg må innrømme at det er noe rart å skrive om byer og bystatus når jeg selv kommer fra Norges minste kommune, arealmessig, men i og med at jeg for tiden bor i Norges største by (for deg som er geografisk blåst: Oslo), så gir det allikevel mening.

Og det er også noe merkelig at nabokommunen til Kvitsøy, nemlig Karmøy, har hele 3 (!) byer! Med all respekt: det er noe komisk over det hele! La oss ta Karmøy som eksempel. Når jeg tenker på en by, så tenker jeg at det er et stort område med handlegater, forskjellige bygninger og mange mennesker, og selvfølgelig: forskjellige bydeler. Men når jeg tenker meg om så tar det vel ca 1 minutt å kjøre gjennom Skudeneshavn.. Og Åkrehavn, eller Åkra, som de fleste sier, er du forbi før du får sagt ei-pylsa-me-rubbel-og-rakje.
Og la oss ikke glemme Kopervik. Byen (?) som jeg kun forbinder med et skilt, en folkehøyskole og annet hedenskap.
Nå tenker sikkert alle at dette er et korstog mot Karmøy fra en bitter og forblåst holmebeboer, men der er feil, for sannheten er at jeg synes både folka og øya er bra.
Men; 3 byer? Nei, sorry, jeg klarer ikke å tenke i de baner.

Urbane fordeler?

Tilbake til A-magasinets reportasje fra (byen) Brumunddal. En lokalpolitiker, faktisk selveste ordføreren i Ringsaker kommune, uttaler at "vi er Prøysen-kommunen, og er veldig stolte av bygdekulturen vår. Men likevel ser vi at vi må satse mer på Brumunddal og Moelv, ikke minst for å få unge mennesker til å bli eller komme tilbake hit. Bystatusen skal bli noe mer enn et jippo."

Det er ingen hemmelighet at distrikts-Norge sliter med fraflyttning. Mange foretrekker å bo i en by. Mange flytter selvsagt av praktisk og til dels naturlige grunner, som f.eks grunnet studier. Men kommer bygdeungdommen tilbake? I stor grad ikke. Dessverre.

For de lokale - og for oss andre - føles det sikkert noe komisk og merkelig å kalle et sted for en by bare for å ha bystatusen, men om det er det som skal til for å få unge til å bli, og ikke minst; komme tilbake, så er det kanskje veien å gå!
For det er ikke tvil om at det å ha en bystatus forplikter. Når man er i en by så forventer man fasiliteter, spisesteder, et fungerende kollektivtilbud m.m. Om Skudeneshavn, Askim og Brumunddal oppfyller disse forpliktelsene, så gjør man byen attraktiv å bo i. Og der er vel det viktigste. Så er det vel ett fett om man er "verdig" til bystatus eller ikke!

Vell. En ting er sikkert. Kvitsøy blir ikke by med det første. Men om vi legger godvilje til så har vi en rundkjøring. Vi har også postkontor, det er mer enn hva mange byer kan si..