18. sep. 2007

Hvilken Jesus kjenner du?



Jeg kom over en ei bok av Bjørn Are Davidsen. Boka heter "Da kvinnen fikk sjel - og andre historier." (Luther Forlag, 1998)

Helt mot slutten av boka står det et kapittel om "Den Jesus jeg ikke kjente"
Det var en interresant, og spennende synsvinkel på spørsmålet om hvilket forhold kristne - og ikkekristne også - har til Jesus. Jeg klippet litt, for å gjøre det noe kortere, og dermed mer lesbart for den vanlige bloggleser, som da ikke orker å lese lange stykker...

Ta deg tid til å lese dette.

--------

Fra jeg var liten har jeg hatt et bilde av Jesus, og det tror jeg også du har. Og det er sjelden jeg treffer noen som ikke er litt glad i den Jesus han eller hun bærer med seg.

Egentlig er dette litt spennende. Vi kan dele hverandres bilder og se mer av våre verdier og behov. Og enda mer spennende: Kanskje vi rett og slett kan se om det er mulig å vite noe mer om Jesus enn de bildene du eller jeg har inne i oss?

Min Jesus?

Det er egentlig ganske interessant at så mange mener Jesus egentlig støtter dem. Ser vi etter oppdager vi imidlertid at dette ofte mindre kommer av historiske kilder enn av hva som er populært i tiden. Det er ikke tilfeldig at Jesus på 1970-tallet ble fremstilt som marxist. Tilsvarende bør jeg være åpen for å vurdere hvor "min" Jesus er fra.

Søndagsskolens Jesus?

Mange har en Jesus fra søndagskolen. Noen ser for seg en mild og snill barnevenn som er glad i sauer og søndagskolebarn, særlig hvis de er snille. Det er nok også noen som har festet seg ved en streng Jesus. Han ser på deg med skarpe øyne og følger hvert skritt du tar. La oss uten å overdrive si at selv om begge bildene kan ha sin misjon, er ingen av dem en Jesus vi ville likt å kjenne.

Maria Magdalenas Jesus?

Mange som har sett "Jesus Christ Superstar" og "Jesus Krist siste fristelse" er blitt glad i Maria Magdalena. Og har fått et bilde av Jesus som elsker og ektemann. Etter hvert er dette blitt støttet av legender og teorier om at han overlevde korset og ble med Maria til Sør-Frankrike. Ser vi bort fra mangelen på kilder utover spekulasjoner, er det interessant hvilket nedslag tanken om Jesus som stamfar til franske kongeætter og europeiske adelslekter har fått. Og det er kanskje ikke så rart fordi man både får servert historiske detektivfortellinger, utfall mot kirken og en Jesus som både er romantisk og "tilstede" i dag, ved sine jordiske arvinger.

Dødehavsrullenes Jesus?

Noen tror kanskje man kan finne Jesus i Dødehavsrullene. Men saken er at funnene fra Qumran ikke inneholder noe om Jesus. I stedet har de gitt oss tidlige avskrifter av Det gamle testamentet og lys over ulike jødiske grupper like før og etter Jesu fødsel. Noen direkte bilder av Jesus er det imidlertid ikke mulig å få av disse.

Thomasevangeliets Jesus?

Noen finner Jesus i Thomas-evangeliet. Det er interessant fordi vi der møter en opphøyd mystiker som taler hemmelige ord for noen få utvalgte. Hele evangeliet svever på en måte i luften, og vi får ingen beskrivelse av steder eller mennesker. En forklaring kan være at dette nok er skrevet minst hundre år etter Jesus. Det er dessuten svært kort, på drøyt hundre vers. Vi møter en som stadig låner kjente ord fra Det nye testamentet, og legger til noen egne. I tillegg avsluttes evangeliet med at kvinner ikke kan komme inn til himmelen før Jesus har gjort dem til menn. Evangeliet handler dessuten ikke om hva Jesus gjør, men hva han sier.

Når noen liker Jesus i Thomasevangeliet, er jeg rett og slett usikker på hvor mye de har lest i det. Er dette den Jesus man ønsker? På en måte kan man kanskje si at hvis han var slik, måtte vi bare godta det - "rett er rett", enten vi liker det eller ikke. Men heldigvis er det mye som taler for at dette er et feil bilde.

Det nye testamentets Jesus?

Fordi det er lett å lage seg bilder av Jesus, er det viktig å se om vi kan finne noen som faktisk har møtt ham. Da viser det seg kanskje litt overraskende at det er Det nye testamentet som gir de beste bildene av Jesus. For leser vi hva som står der, finner vi at dette rett og slett er ganske edruelig. Vi møter ingen glorifisering eller skryt av Jesus som den store helten. Og tilhengerne skildres ikke spesielt intelligente eller moralske, snarere tvert i mot. Her holdes heller ikke noe hemmelig eller skjult. Det hele er skrevet mellom år 50 (brevene) og 100 (Johannes Åpenbaring). Med tradisjonen for å lære utenat i datiden, kan vi regne med at vi her ligger ganske nær det opprinnelige. Så er da også evangeliene og Apostlenes gjerninger svært presise i stedsnavn og lokalkoloritt.

Jesus

Jesu viste med hele seg at han var kommet for å lindre nød, tilgi synd, hjelpe de svake, ydmyke de sterke, og gi nytt liv. Han møter oss akkurat der vi trenger. Det er ikke lett å komme utenom at han må ha vært noe så ufattelig stort som Guds Sønn, og dermed i stand til å vise oss hvem Gud virkelig er.

Det er vanskelig å finne et bedre bilde av Jesus enn dette. Det beste er at det kan lede til et møte med den levende Jesus slik at du selv kan få kjenne hvem han er og hva han kan gi til deg.





2 kommentarer:

Bjørn Are sa...

Spennende at du fant den, antagelig på Data-Bibelen, ettersom dette ikke egentlig er en del av boka?

Det morsomme er at dette er skrevet før "da Vinci-koden" kom ut, for Alternativmessen i Oslo for noen år siden. Derfor det svært så aktuelle stoffet om Jesus i Frankrike og Maria Magdalena.

Dan Browns tanker er - for å si det mildt - ikke nye.

Bjarne sa...

Stemmer så aldeles:)