(Foto: www.levendeord.no )
I uka som var ble det arrangert "Pinse for alle" i Oslo Spektrum.
Anledningen var Pinsebevegelsens 100-års jubileum.
Vi bestemte oss for å gå å høre broder Yun - bedre kjent som "den himmelske mann" - søndag ettermiddag. Møte startet kl 15, og skulle var til ca kl 18, i følge programmet.
Vi skulle på møte på Kjelsås kl 18, og måtte dermed gå litt før 17:30
Til vår store overraskelse - og skuffelse - var ikke broder Yun kommet igang før vi skulle gå.
Så vi tuslet noe skuffet ut av Spektrum.
Jeg har ikke mye erfaring med pinsebevegelsen. Men jeg trodde at det måtte da bli oppbyggelig, på en eller annen måte.
Jeg trodde jeg skulle bli noe positivt overrasket.
Det ble jeg ikke i det hele tatt. Jeg sitter igjen med et negativt inntrykk.
Eller for å si det på en annen måte: Jeg sitter igjen med et bekymret inntrykk.
For det hele ble en farse.
Åle Åleskjær entret scenen med iver og begeistring. Hvor ekte denne begeistringen er, og var, det får andre bedømme.
Han snakket i tre kvarter ca, om ild, ild og atter ild. Om hvor stor denne hellige Ånd er, og hvor herlig det er med denne ilden som brenner.
For meg fremsto han som ei overladet duracellkanin, med liten kontroll over hva som egentlig ble sagt.
Det var rett og slett tynt. Jeg fikk ingenting utav møtet, det hele ble mange ord, men lite - for ikke å si intet - innhold!
Det ble sitert fra Bibelen noen ganger. Men det ble hengende i løse luften.
Alt virket som å dreie seg om denne ilden, som vi får fra den hellige Ånd.
For meg, som er vokst opp med møter det forkynnelsen av Guds Ord til står i fokus, ble dette en menge med menneskelige ord som ikke førte noen steder.
Jeg var rett og slett skuffet. Og bekymret.
For hva synes alle de andre som var der?
Synes de det var kjempeflott, og meget oppbyggende?
Jeg håper jeg har vært uheldig med min opplevelse med Pinsebevegelsen.
Det tror jeg også.
For det finnes mange gode pinsevenner, som jeg føler åndelig fellesskap med.
Spørsmålet er om hvorvidt vi definerer Pinsebevegelsen. Mange av de aktørene som var med under "Pinse for alle" kan vi nok kategorisere mer som nykarismatiske bevegelser.
Jeg ønsker ikke å stemple pinsevenner som ubibelske.
Men min opplevelse med pinsebevegelsen som negativ og skuffende, den legger jeg ikke skjul på!
Jeg er glad for det jeg har, og for den tradisjonen jeg står i. Den vil jeg fortsatt tilhøre!
9 kommentarer:
Eg deler ditt inntrykk av forkynnelsen på Pinse For Alle. Eg var til saman nesten ni timar på møte i løpet av laurdag og sundag, og heile den tida fekk eg faktisk ikkje høyre evangeliet. Talane dreide seg stort sett om Anden vi måtte få, elden vi måtte spreie og mirakel skjedd i Jesu namn. Den einaste gongen eg fekk med meg at ordet "synd" vart nemnd, var heilt på tampen av Yuns tale, då det vart nemnd som eit av dei problema Jesus kan sette deg fri frå. Men ikkje eit ord om korleis.
Eg er også både skuffa og bekymra over slik type forkynning. Om pinsevennar (ofte med rette) skuldar trauste lutheranarar for ikkje å tale noko særleg om Den Heilage Ande, vil eg påstå at dei (på Pinse for alle, iallefall) har falle i motsatt grøft, ved ikkje å forkynne om Jesus på krossen, død for verdas synder.
Du har vært på flere møter enn meg, og det virker som om jeg ikke har fått feil inntrykk.
Evangeliet hørte ikk jeg heller. Var heller tale om ild. Men ikke noe mer om hvordan denne ilden er, og hvordan den "fungerer".
Synes det hele var fryktelig stusselig, og om det er slik over hele linja, da står det ringt til med pinsebevegelen.
Om jeg kunne få si 2 ord til de som var ansvarlige for møtene, så hadde jeg sagt: "Forkynn Kristus!"
må få sei et lite innlegg her..
denne vegå med "Pinse for Alle" kan ikkje legga grunnlaget for selve pinsebevegelsen. D va invitert fleire karismatiske folk så ikkje står någe serlig i spissen for pinsen akkurat, som f eks Ulf Eckman og Åge Åleskjær. Det var veldig variert av talera og konsertar, litt for alle slags typar enigheter og aldrar.. Va og mange bra så va med, bl.a. Emanuel Minos og Egil Svartdal. Alså ein veldig variert gjeng.
Eg va kje på någen møter, va kun på konserten "Minns du Sången", og d va for meg ein heilt fantastisk opplevelse - for meg ein fornyelse av Guds nåde i mitt liv!
Det va og andre typar konsertar, så eg kanskje ikkje hadde fått liga møje ut av..
Men eg har faktisk ette denne helgå, lust se koss d e i Klippen Menighet i Sandnes, pinsemenighet. De har nok mer fokus på Den Hellige Ånd, enn ka me har. Men så lenge Kristus blir forkynt så e d d viktigaste.
Som du sa Bjarne, eg og har en del venner så e pinsevenner, og me e åndelig lige i flesteparten, og kan gå på de same møtene - Kristus e det viktigaste!
D va domt om d va lite forkynnelse av Kristus offer for oss på desse møtene, men ein kan kje forventa så møje når ein sende ein mann som Ulf Eckman opp på scenen..
Har hørt møje bra om f eks Filadelfia-menigheten, og vil anbefala den. Sjekk ut pinsemenigheter, i steden for å la denne vegå setta linjå for alle pinsemenigheter..
D va mi meining :)
Det jeg synes er noe merkelig, er hvorfor disse personene - som står i ytterkanten av hva vi kan definere som pinsebevegelen - blir invitert til pinsebevegelsens 100 års jubileum.
Da blir det jo naturlig at folk får inntrykk av at de kan vurdere pinsebevegelsen ut fra deres forkynnelse og ståsted.
Men som sagt, det er nærmest umulig å definere pinsebevegelsen. Det blir fort slik at hele spekteret blir tatt med, enten de er gamle pinsevenner eller mer nykarismatiske som Ulf Ekman (Livets Ord) og Åge Åleskjær (OKS).
Som sagt, mitt inntrykk er etter å hø hørt Åleskjær med flere. Hadde kanskje fått mer ut av møtet om Minos eller Svartdal hadde talt.
Men jeg synes at det var en veldig negativ overraskelse å høre hva som ble servert på søndag kl 15.
Og jeg ser ikker bort i fra at det er slike tilstander andre steder.
Har vore i på møte i Filadelfia fleire gonger, og det har vore bra møter med god forkynnelse. Så eg vil våge å påstå at eg gjekk til Pinse for alle med eit (litt, eg er jo strengt tatt NLM-ar :-))opent sinn. Eg vart faktisk skuffa over Pinse for alle, med tanke på dei fine møtene eg har vore på i Filadelfia. Av dei talane eg hørte var det Svartdahl sin eg syns var bra. Resten var faktisk dårlege, med tanke på innhald.
Men det slår meg også som rart at når pinsevennane ferier 100 år, så inviterer dei folk som ikkje har så mykje med dei å gjere til å vere hovudtalarar og dermed gjere dei til "frontfigurar" for røyrsla. Er litt usikker på kva det skal tyde.
heilt enig, suns d e ganske rart kaffor di invitere "sånne" folk te dette stora jubileumet, d e jo heilt i utkanten av ka di står for sjøl i pinsebevegelsen.. D skapte et negativt bilde av di..
Men me får håpe d blir tatt til ettertraktning og gjort någe med!
Suns d e veldi domt viss d e sånn så dette fleire andre plasser (nå tenke eg på pinsebevegelsen)..
Ordet om Jesus må bli forkynt - i alle menighetar! d e Han, og KUN Han - så så frelse oss!
Fikk ikke med meg noe fra "Pinse for Alle", utenom plakaten. Og at en velkjent, og svært kontroversiell, forkynner fra utlandet også var invitert til dette stevnet. Minos hadde vært spennende å høre, et opptak jeg har hørt av ham tidligere var meget solid.
Når det gjelder pinse*bevegelsen* kan den være vanskelig å kartlegge ja, men jeg kjenner meg igjen i utsagnet om at en gjerne kan føle sant åndelig fellesskap med "venner i pinsen"..
På Fjellhaug kan det lett bli slik at vi blir "kresne" på hvem vi velger å ha fellesskap med - mens en lutheraner på en arbeidsplass der alle utenom en ikke er kristne, vil være Gud takknemlig for fellesskapet han/hun har med kollegaen som er pinsevenn. Det er jeg overbevist på, da dette ikke er et tenkt eksempel.
Og ikke for å trakke noen på føttene, men: Påske for alle.
A.
Tips: Ta deg en tur på møtepunkt kl 19 i Filadelfia en søndagskveld!
Har vært i Filla, og den gangen jeg var der var det kjempebra:)
Legg inn en kommentar