Uventede gullkorn..

Det å lese en akedemisk pensumbok pleier ikke å være en morsom opplevelse, i ordets rette forstand. Men nå har jeg faktisk funnet ett unntak. Jeg leser for tiden boka "Mediekultur, mediesamfunn" av Jostein Gripsrud. Og den er ganske så festelig til tider:

Her er temaet indentitetsbegrepet, om hvordan vi danner oss oppfatninger om likheter og ulikheter mellom oss selv og andre.
"Vi finner for eksempel tidlig ut at menneskene rundt oss er forskjellig utstyrt mellom beina, og dette er en avgjørende oppdagelse. Vi sjekker vårt eget utstyr, og kan dermed konstatere at vi enten ligner mor eller far.."
Sant nok..

Videre er det identitet, representasjon og politikk som står på menyen.
"Bergensere kan oppfatte seg selv som mer eller mindre kultiverte, mer eller mindre interesserte i fotball, mer eller mindre mandige eller kvinnelige. Men svært mange av dem setter stor pris på at enkelte bergensere opptrer i mediene og representerer byens innbyggere, eller at reportasjer fra begivenheter i byen gjør det samme. I dette ligger det en slags annerkjennelse av at Bergen finnes og teller med i den store sammenhengen.

Mange bergensere er derfor også opptatt av hvordan Bergen og bergensere framstilles i nasjonale eller internasjonale massemedier - mer eller mindre sympatisk, mer eller mindre eksotisk, mer eller mindre sannferdig eller løgnaktig. Hvis byens rockemusikere framstilles kollektivt som flinke, men u-hippe, av hovedstadens musikkjournalister, kan det komme på tale å sende en to-tre buekorps østover for å rydde opp.."
Godt poeng..

Litt svenskehumor kommer han heller ikke utenom:
"Dessuten finnes det jo for eksempel mer gomodig humor på andre bekostning, noe som ofte er en helt nødvendig sikkerhetsventil i et sosialt liv som nødvendigvis er fullt av spenninger. Vi kan fortelle grove svenskevitser med god samvittighet, for vi er mange som vet at det tross alt finnes noen ålreite svensker. (De heter Pelle Jonnson og Eva Lundkvist og bor i Karlskrona)."
Sjenerøst..