3. feb. 2009

5 fantastiske sportshøydepunkt!

Skriver oppgave, er enda i startfasen. Men som dere vet, det er mye kjekkere å gjøre alt annet. Typisk. Jaja, får skrive et blogginnlegg da. Nå, som i sist innlegg, blir det er tilbakeblikk i historien. Jeg vil presentere 5 sportsbegivenheter som har festet seg i sinnet mitt. Alle episodene er noe jeg husker veldig godt, og som kommer til å sitte der resten av livet, helt til jeg blir senil.
- - -

1. Hermann Maier's vanvittige svev, Nagano 1998

Østeriske Hermann Maier er en legende innen skisporten. Mannen er et maskineri og noe av det mest ekstreme som har gått på to bein.
Under OL i Nagano, Japan, hadde han et svev som tok pusten fra de fleste. Maier raste nedover fjellsiden i langt over 100 km/t, og i det han skulle runde en kant så tok han helt av - bokstavelig talt.
Jeg husker det som det var i går der jeg satt som 12-åring foran tv'en hjemme på Kvitsøy, midt på svarteste natta. Det virket som om Maier svevet i evigheter før han landet. Jeg satt og gnidde meg i øynene og sleit med å tro det jeg nettopp hadde sett.
Maier selv tok det ikke så tungt, etter den utrolige lufteturen som fort kunne drept ham, reiste han seg opp og kikket seg omkring. Steike, for en mann.
Maier var senere utsatt for enda en ulykke, denne gangen en motorsykkelulykke i august 2001. Legene vurderte å amputere beinet hans, men han fikk til slutt beholde det.
Maier nektet å gi opp og sjokkerte hele skiverden med å vinne sitt første renn etter ulykken i 2003. Maier har til sammen vunnet verdenscupen sammenlagt 4 ganger og har totalt 54 verdenscupseieren. Hermann, "du e maen".
Se video av Maiers utrolige svev: trykk HER!


Hermann Maier - tidenes alpinist?

2. Jens Weissflog viser fingeren, Lillehammer 1994

Den tyske skihopperen Jens Weissflog var stekt missfornøyd med at publikum buet på ham under OL-øvelsen i normalbakken, som Espen Bredesen til slutt vant foran Lasse Ottesen.
Weissflog ble mektig irritert og hårsår og svarte med å vise fingeren til det norske folk etter å ha landet nede på sletta.
Det skulle være unødvendig å si at han med det ikke økte sin popularitet.. Jeg frydet meg. Skadefryd? Jepp.
Selv den dag i dag, 15 år etterpå, er Weissflog bitter.


Norgesvennen Jens Weissflog

3. Norge - Brasil 2-1, Frankrike 1998.

Hvem husker vel ikke denne kvelden? Norges gikk fullstendig av hengslene. Jeg var 12 år gammel og var på leir på Holmavatn. Vi så kampen i møtesalen - og ja, det gikk hardt for seg. Vi sprang rundt som gale, heiv av oss t-skjortene og flagget med dem, med sjokkerte jenter som lamslåtte vitner. Ah, hvilken stor kveld det var!
Norge slo Brasil, mot alle odds. At Bebeto gav Brasil ledelsen etter 77 min gjorde ikke akuratt oddsen mindre.. Men Norge reiste seg, Flo utlignet og Rekdal sendte Norge videre i VM med det viktigste straffesparket noensinne i norsk fotballhistorie. Det blir historie av slikt!
Se og nyt videoen av den herlige sommerkvelden, og ikke minst: nyt Arne Scheie.


Rekdal sender Norge videre i VM

4. Curlinggutta vinner OL-gull, Salt Lake City 2002.

OL i Salt Lake, midt på natta. Curlinsporten har fancinert tusenvis av nordmenn den siste tiden. Nå skal Pål Trulsen og hans menn ut i OL-finalen mot Canada.
Kampen blir en thriller uten like, der lagene følger hverandre gjennom hele kampen. Til slutt har Canada den viktige sistestenen, men de mister og etter iherdig kosting av nordmennene viser det seg at den norske stenen er en cm eller to bedre enn den canadiske. Fantastisk spennende og fantastiske deilig. Satt selv oppe midt på natten og så finalen direkte. Tror nesten det er noe av det mest nervepirrende jeg har sett i hele mitt liv.
Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik sendte følgende hilsen til curlinggutta etter OL-bragden: "Gratulerer med OL-gull og et gjennombrudd for curling-interessen i Norge!"
Hyll hyll Pål Trulsen & co!
PS: Fant ingen video av bragden, men om noen plutselig skulle finne, gi lyd!
Små marginer


Pål Trulsen, ikke helt A4-idrettsutøver..

5. Steven Bradbury, tidenes mest komiske OL-gull. Salt Lake 2002

Tidenes helt. Steven Bradbury tok et meget uventet gull under i kortbaneløp, på distansen 1000 meter. Han lå helt sist hele tiden, men rett før mål fallt alle de andre og Bradbury kunne gli rolig over målstreken og sikre hans og Australias første gull noensinne i vinter-OL.
Sjeldent har jeg ledd mer enn av dette. Det som gjør det ekstra komisk er at akuratt det samme skjedde i semifinalen. Da lå han også sist, men karret seg til finalen pga noen foran han ramlet.
Se video av det urkomiske løpet som sikret Bradbury gullet!

Legendariske Steven Bradbury

4 kommentarer:

Anonym sa...

eg har bare hørt om nr 3 og 4...e de tragisk de elle?? hehe

Anonym sa...

Nei d e ikkje det:) Men nå har du høyrt om dei andre åg, hehe!
Norge-Brasil bør samtlige huska, ikkje at dei nødvendigvis såg kampen, men jaffal visste om d;)

Ingar T. Hauge sa...

Husker stort sett alle her, bortsett fra nr. 2. Maiers "stunt" var litt av en opplevelse for en tiåring å få med seg på tv. Som du sier: For en mann!

Andreas sa...

Hipp hurra for Steven!